Dvergdykker (Tachybaptus ruficollis)

Dvergdykkeren finnes som både trekkfugl og standfugl. I Norge og i resten av Scandinavia er dvergdykkere trekkfugler, den tar til et varmere klima på vinteren, og kommer først tilbake når isen smelter, vanligvis mellom april og mars. Når de kommer tilbake etter en vinter i annet område, preges fuglearten av mye krangling over territoriet, hvis det finnes flere par i samme område. Dvergdykkeren trives ved vann og holder seg ved vannorienterte områder hele livet. Dvergdykkeren hører til Lappedykkerfamilien og totalt sett er det 20 nålevendene arter i lappedykkerfamilien. Det norske navnet gitt til lappedykkerfamilien kommer av at de har små «lapper» mellom tærne, istedenfor den vanlige svømmehuden som andre våtfugler har. Dvergdykkere blir rundt 23-29 cm lang og har en variert vekt på 130-236 gram og et vingespenn på cirka 40-45 cm.

Utbredelse

Dvergdykkeren finnes omtrent i hele verden. Dvergdykkerens underarter er utbredt i store deler av Europa, Afrika, Asia, Nord Amerika og den nordligste delen av Oseania. Den trives best i grunne vannmarker som mindre innsjøer, små tjern, ferskvannsdammer og kanaler. De kan bo langs kysten, men da unngår de det åpne havet, og foretrekker områdene som er svært godt beskyttet mot store bølger. Med en stor utbredelse, trives dvergdykkeren i både lave og høye områder, i Sør-vest Kina kan den opptre opp til hele 4000 meter over havet, mens i Norge kan den trives i lavlandsområder. I Norge ønsker den små, planterike dammer og tjern med høy undervannsflora og mindre vannstandsvariasjon i hekkeperioden. I Norge bor den som oftest i område fra Mjøstraktene til områdene rundt Oslofjorden, og ellers i lavlandsområdene i Rogaland og Vest-Agder. Den globale bestanden i dag, har en negativ tendens, forskere mener at begrunnelsen av dette er et varmere klima globalt.

Kjennetegn

Dvergdykkere har et tykt og bredt nebb som er ganske rett og en kort hals. Et godt kjennetegn er å legge merke til føttene, de er mørkegrå og skiller seg ut fra de ellers varme tonene til fuglen. Øynene har en dyp rødbrun farge. I motsetning til andre arter i samme familie, mangler den hodepryd. Om sommeren er fjærdrakten mørkere med lysebrune kinn og hals, som står i kontrast til det sorte hodet. På vinteren er drakten mye lysere, og den kan nesten ligne en annen fugleart. Størrelsen på dvergdykkere er like store som en stokkandunge på en uke. Huden på svømmeføttene varierer mellom grønngrå til mørkegrå. Hannen og hunnen er stort sett like i utseende.

Sommerdrakten er mørk og gir fuglen nøttebrune kinn og strupe. Den har en avslørende gul flekk ved nebbrota, som skiller seg ut fra det ellers mørke hodet. Mellom sesongene forandres den brune drakten til fjær med gulbrune toner og magen blir hvit.

Atferd

Selv om dvergdykkere kan være både standfugl og trekkfugl, er dvergdykkere alltid en våtfugl, og trives i våte områder. De foretrekker våte siv og små innsjøer og lever av vegetasjon. Som nevnt ovenfor, kan dvergdykkere være både standfugler, og trekkfugler, men dvergdykkere som er trekkfugler, flyr ikke i et bestemt trekk-mønster.

I Norge legger hunnen mellom 2–10 egg, vanligvis i den siste halvdelen av April. Inkubasjonstiden er mellom 20–25 dager. De unge dvergdykkerne har myk dun som er lyst på magen og mørkere på resten av kroppen. Først etter 8 uker, blir kyllingene flyvedyktige.

Visste du at:

Dvergdykkeren er utsatt for fugleinfluensa, derfor kan bestanden på denne fuglearten være truet av utbrudd.
Dvergdykkere har en enorm utbredelse hele verden rundt og hele 9 underarter.