Grågås (Anser anser)

Grågåsen er en trekkfugl som hører til andefamilien. Den er mellom 75-90 cm lang og har et vingespenn på 147-180 cm. De veier fra 2, 1 – 5, 3kg og de gråstripede fjærene gjør at den er lett gjenkjennelig. Grågåsen omfatter to underarter, den vestlige og østlige grågåsen. Før ble de forskjellige typene delt inn i den norske typen, den islandske typen og til og med den skotske typen. I dag har dette blitt gjort enklere, og vi skiller kun mellom den østlige og den vestlige. Den østlige typen er lysere enn den vestlige, i tillegg har den østlige grågåsen et rosafarget nebb og øyeringer. Ellers er oppførselen og atferden til den østlige og den vestlige mye av det samme.

Utbredelse

Den vestlige grågåsa hekker blant annet på Island og Nord Europa, men over vinteren, trekker den seg til mer sørlige deler av verden, som Iran eller Nord-Afrika. Den østlige grågåsa hekker i Romania, Russland eller Kina og liker å overvintre i Øst-Kina.

Hjemme i Norge hekker grågåsa generelt sett langs kysten ved gresskledde holmer. Før 1960 hekket grågåsa kun nord for Rogaland, men i dag finner du de ofte på østsiden langs Oslofjorden. I senere tid har det blitt oppdaget at grågås hekker også i indre deler av Østlandet, og eksperter mener at antall grågås i Ringerike vil øke.

Kjennetegn

Grågåsen har et solid nebb som varierer fra rosa til oransje, ungfuglene har i utgangspunktet et grønnlig eller grått nebb som snart blir til rosa eller oransje. De har en brun øyenfarge. De øvre delene av vingene er i stor grad blek blå-grå, som er et godt kjennetegn spesielt på fugler i flukt. Voksne har bleke og rosa ben, men ungfuglenes bein er mer grålig. Hannene er generelt større enn hunnene.

Grågåsens fjærdrakt varierer i forskjellige toner fra grå til brun. De er mørkere på hodet og har et blekere bryst og buk, enkelte har en mengde svarte spotter. Stjerten er blek grå som er merkbar når fuglen er i flukt eller strekker vingene på bakken. Noen har en hvit linje på magen, som går i kontrast med de andre mørke fjærene. Ellers er fjærdrakten detaljert i striper og fjærene er noe blekere i utkanten. Voksne har et særegent mønster av folder i fjærene på halsen.

Atferd

Generelt sett er grågåsa er en trekkfugl, det vil si at den forflytter seg mellom sesongene. På vinteren hekker den en annen plass enn på resten av året. De aller fleste fugleartene i Norge er trekkfugler, grunnet det kalde klimaet. Noen få underarter av grågåsa i Vest Europa er standfugler, som vil si at den er på samme plass hele året rundt.

Grågåsen avler fra begynnelsen av april til slutten av mai, de legger vanligvis 5 – 8 egg i store reir blant flytende vegetasjon, enten ved kyst eller skjult i sivet. Inkubasjonstiden er cirka 28 dager.

I motsetning til flere type vannfugler, holder den mannlige gåsen seg med familiegruppen. Gås har faktisk en mer sammenhengende familie enhet enn for eksempel ender, og begge foreldrene vokter ungfuglene mot angrep fra andre fugler eller rovdyr. Grågåsfamilien fortsetter å være sammen hele året rundt og vil migrere fra overvintringsområdene som en gruppe i større flokker, ofte opp til 30-40 gås per gruppe. Først når de unge fuglene er klar til å etablere en ny avl, eller territorium vil de voksne gi slipp på ungene.

Visste du at:

Grågås flyr med ganske rolige vingeslag og svømmer med stjerten hevet.
De røyter om sommeren, og mister sine vingefjær for en kort periode (2-3 uker). Da kan de nesten ikke fly, og dermed blir sjenerte og tilbaketrukne.
Du kan ofte se grågåsa fly i mønster, spesielt i en V-form, både på våren og på høsten.
Når de kaller på hverandre, kan det nesten høres ut som tutene biler.