Havsulen (Morus bassanus)

Havsulen er i sulefamilien og hører til gruppen pelikanfugler. Havsulen er en tung sjøfugl som vanligvis veier mellom 2,5-3,5 kg. En fullvoksen havsule er mellom 86-100 centimeter lang, med et vingespenn på 166-180 centimeter. Det spisse, knivaktige nebbet gjør det enkelt for havsulen å fange fisk og andre havdyr. Denne dyktige fiskeren kan speide fangsten fra 45 meters høyde, og den stuper med en imponerende fart på 100 km i timen.

Utbredelse

Havsulen hekker stort sett i det Nordvestlige Europa, men har to nære arter som finnes mer sør, både i Sør Afrika og Australia. Havsulearten har siden 1947 spredd seg i Norge som en hekkefugl fra Sunnmøre og helt til Finnmark. De unge havsulene kan forville seg i fjordlandskapet og ende langt inn i fjordene. I norsk fuglefauna er havfuglen relativt en ny art. Den første besettelsen i Norge, ble etablert i 1946 ved Runde, og siden 1960 har havsulen hekket i Nord-Norge. I dag antas Norges havsulebestand på å være cirka 5000, ellers i verden anslås det at bestanden er på cirka 390 000 par, det vil si at hele 1% av havsulen hekker i Norge. Havsulen lever rundt den nord-vestlige delen av Middelhavet og i Nord-atlanteren.

Kjennetegn

Den unge havsulens fjærdrakt er svart de første få årene, men blir etterhvert lysere, og de får etter fem år en nesten helt hvit drakt. I mellomtiden skifter fjærdrakten fra gråbrune toner med spraglete fjær. Havsulen starter hekkingen først når de er mellom 3 og 5 år gamle, og mens de hekker, blir fjærdrakten mer gyllen. En fullvoksen havsule er meget stor og lett å speide. Toppen av hode kan ofte ha en svak gultone, de har en svartbak og svarte fjær ved enden av vingespennet som står i kontrast til den ellers hvite fjærdrakten.

Atferd

Havsulen trives i tette besittelser mellom bratte viker, klipper og bakker. Et typisk havsuleegg er lyseblå til hvite og dekket av flassende kalklag. Både hun og han ruger eggene og etter klekking, forlater ungfuglene reiret når de er cirka 3 måneder gamle.

Denne styrtdykkeren lever for det meste av fisk. Havsuler er blant de få artene i Norge som holder seg hele livet, ved åpne hav, foruten om hekketiden, da trekker de seg sørover til Vest-Europa og Nord-Afrika.

De trives i kolonier sammen med andre sjøfugler, som storskarven. Reirene legges tett i tett, ofte kun med en meters avstand fra reir til reir, de legges slik at naboene akkurat ikke klarer og nå hverandre uten å lette. Reirene som er bygget av tang, tare, havgress og planter er ganske store og de unge havsulene etablerer mandatområdene før de begynner å hekke, men dette er først når de er mellom 5 og 7 år gamle.

Ungfuglene drar til havs når vekten har nådd mellom 3 og 4 kg, dette er når de er cirka 3 måneder gamle. På dette tidspunktet er vekten til for tung, og vingemusklene for små til å være flyvedyktig, så denne havreisen starter med svømming. De svømmer som oftest noe sørover.

Som styrtdykkere fra store høyder, tar havsulen som oftest den middels-store fisken fra overflaten, men havsulen kan også forfølge og fange maten under vannflaten. Sei, lodde, makrell og sill er noe av de viktigste næringstypene for havsulen. Hvis den voksne fuglen har reir med ungfugler, svelger foreldrene fisken hel, og gulper den opp igjen i reiret for å mate ungene.

Visste du at:

Havsulen er svært avhengig av god vind for å kunne lette fra kolonien.
I 2011 ble det først observert havsuler som hekker på Bjørnøya, dette er betydelig mer nord enn de pleier. Fugleforskere mener at når nye og sørlige fuglearter blir observert i Nord, kan det være et tegn på et mildere klima og et resultat av global oppvarming.
I følge fugleforskerne, kan ungeproduksjonen være vanskelig for arter som flytter seg til nye områder.