Knoppsvane (Cygnus olor)

Den majestetiske knoppsvanen er Norges største fugl. Denne fuglearten er en del av andefamilien og har en hvit fjærdrakt som voksen, og en gråbrun fjærdrakt som ungfugl. Knoppsvanearten er en av verdens tyngste flygende fugler og med et vingespenn på rundt 200-240 cm, lager en voksen knoppsvane et enormt vingesus når de flyr. En voksen knoppsvane veier i gjennomsnitt 9-12 kg, avhengig av kjønn, men det er også registrert et rekord individ på hele 23 kg. Knoppsvanen blir ofte forvekslet med Sangsvanen, men de kan skilles både ved vingesus og ved knoppsvanen svarte kul innerst ved nebbroten.

 

Utbredelse

Knoppvanen finnes i hele verden, spesielt i Nord-Amerika, mellom- Europa og i store deler av Asia, den stammer opprinnelig fra steppeområdene i Asia, og ble satt ut i vest Europa ved 1600 og 1700-tallet. I Norge er arten mest utbredt på Østlandet, spesielt sør for Mjøsa, men du finner også arten i sør og på Vestlandet. Norges bestand av knoppsvaner består av ca. 500 par. Knoppsvanen er en av tre svanearter som lever i Norge, sammen med sangsvanen og dvergsvanen. Den første knoppsvanen i Norge ble funnet utenfor Fredrikstad i 1937, og siden 1970 har antallet knoppsvaner i Norge økt betydelig. I strekningen fra Hordaland og Rogaland, Sørlandet og helt til svenskegrensen på Østlandet kan man ofte få øye på den vakre knoppsvanen.

 

Kjennetegn

Knoppsvanen er hvit, vakker og nesten eventyrlig. Vi forbinder ofte svaner med romantikk, og med knoppvanen er det lett å forstå hvorfor. Sammen med sin livspartner, svømmer de sammen med en buet hals i elegant S-form, og nebbet rett mot vannet.

De er lett gjenkjennelige av den sorte kulen som starter ved nebbroten av det ellers svært oransjefargede nebbet. Den sorte kulen går i en elegant, spiss form som buer seg til siden og rundt øyene, noe som gjør knoppsvanens øyner svært utsmykket. De kritthvite, fjærfylte vingene er ofte noe hevet over resten av kroppen, selv når de svømmer. Knoppsvanens føtter er svarte. Det kan være vanskelig å kjennetegne kjønnet på fuglen, ettersom han og hun er like. Knoppsvanen lager lite lyd av seg, men ved flukt eller flytting, kan man høre både hvesing og når de flyr over deg, kan man ofte høre det store vingesuset.

Ut i det ville, kan knoppsvanen være svært aggressive i forsvar av reiret. De fleste defensive angrep fra en knoppsvane begynner med høyt susing, og hvis dette ikke er tilstrekkelig til å kjøre rovdyr bort, blir dette etterfulgt av fysisk angrep. Svaner angriper generelt ved å slå deres fiende med beina eller vingene, i tillegg til biting. Kraften i knoppssvanens vinger kan være veldig sterk, ikke sterk nok til å bryte en voksen manns ben, men ofte sterk nok til å mestre kampen mot andre dyr som er ute etter ungfuglene eller eggene.

Atferd

Trekkmønsteret til knoppsvanen er ganske uregelmessig, men hele året rundt holder de seg i forskjellige våtmarker (siden de hovedsakelig lever av vannplanter), men på vinteren drar de ofte mot kysten. Ellers liker de grunne innsjøer med mye vegetasjon. Den ruger som oftest i vill tilstand og i Norge hekker den både i sivsjøer og skjærgårder.

Reirbyggingen skjer tidlig på våren, enten i våtmark, i siv, eller ved bar bakke som ligger nærme grunne innsjøer. De legger vanligvis egg i Mai, eller på det tidspunktet reiret er ferdig bygget. Den kvinnelige knoppsvanen ruger på eggene i cirka 35 døgn. De nyfødte, brungrå, knoppsvanene er som oftest flyvedyktige innen 120-150 døgn.

Visste du at:

• Knoppsvanen er i dag Danmarks nasjonalfugl.
• Knoppsvanen kan bli veldig tamme og vant med mennesker, derfor kan du ofte besøke knoppsvanen i parker, og mate de med brødbiter.
• I motsetning til Sangsvanen er Knoppsvanen nesten helt stum.
• I filmen «Black Swan» med Natalie Portman i hovedrollen, får vi et abstrakt bilde av forskjellige type svaner, hvorav Knoppsvanen er en av de.